Endelig paa reisefot igjen :)

Etter en utrolig vill fullmaane fest paa Magnetic Island reiste meg, Ellen og mine tyske venner tilbake til Townsville. Jeg fant ut at jeg trengte penger og maatte begynne aa lete etter en jobb igjen, men var ikke saa mye aa finne i Townsville, saa meg, Sebastian og Wolfgang bestemte oss faar aa reise til en liten plass kalt Ayr. Ayr er nok en liten by der det kryr av fruitpicking jobber. Vi kom der paa en tirsdag og sjekka inn paa en plass som heter Burdikin Hotell og fekk beskjed at de skulle prove aa skaffe oss en jobb etter noen dager. Den samme dagen dukker Arne (AJ) fra Arendal, utrolig morsomt. Dette er en venn av Ellen som vi traff i Arlie Beach, saa da kunne jeg snakke litt Norsk igjen.

Vi starta aa jobbe noen dager etterpaa paa en ny Zucchinie farm, en helt enrom stor farm! Vi fekk greie paa at folk fekk normalt sparken eller overlevde ikke lengre en ei uke, noe som stemmer ganske godt ja! Meg og sebastian kom paa samme team, tractor team, vi starta og plukke og av en eller annen merkelig grunn likte den Tyske supervisoren vi fekk oss veldig godt, saa vi jobba der noen dager og fekk en jobb som flodtere, dvs raske plukkere som plukker de andre up paa linje igjen. Og dette teamet stressa jo ikke akkurat saa denne jobben ble bare helt perfekt. Jeg jobba i 17 dager for jeg tok en fridag, normalt skal man ta en i uka, men heldige vi var ville supervisoren vaares ha oss der hele tiden. Thi hi!

Ettter dette fekk vi greie paa at vaares supervisor skulle slutte og vi ble flytta til et anna team. Dette var noe vi trodde skulle bli skrekk og gru, ryktene sa at vi kom til aa faa en ny supervisor kalt Terry. Dette er en gammel mann som har plukket i hele livet sitt, og han vet med en gang om du vil gjore en god jobb eller ikke, saa hans jobb er bare aa gaa rundt aa klage og gi folk sparken, noe han gjor hver dag! Saa den siste dagen skulle vi ta det rolig i teamet vaares og spise kake og feire, noe alle saag frem til. Men denne dagen kom denne Terry og plukka sef. ut meg og ja jeg ble kjempe sur og alle stod bare og lo og skreik Ole ha en fin dag.....saa denne Terry plasserte meg i et maskin team, noe som er veldig hardt. Men dette var samme maskin team som Wollfgang jobba i, han var maskin forer i dette teamet og jeg tenkte her skal jeg gaa aa plukke og se paa at han slapper av og kjorer maskinen. Saa forbanna som jeg blei plukka jeg som en helt og ble flodter med en gang :) og dagen etterpaa ble jeg maskinforer og alt ble helt perfekt igjen! Saa gode jobber hadde vi alle sammen etterhvert (Sebastian fekk sitt eget team og ble supervisor). Etter aa ha jobbet der ei stund fekk vi faktisk veldig god kontakt med Terry og Janell, folkene alle frykta. Saa dagene ble lettere og lettere, ingen sjekka om vi gjorde en god jobb eller ikke. Utrolig morsomt naar jeg Janell kommer til meg og spor: Ole, han i rekke 6, er han en god plukker eller ikke, hehe!

Etter aa ha jobbet der i 6,5 uker maatte jeg reise fra alle pga. jeg maa vere i Sydney den 3. sep. Saa min siste fest tok helt av, vi baka kake og tror alle ble litt for fulle ja.

Men uansett var det saa utrolig trist aa reise fra alle igjen, kjenner det blir tristere og tristere for hver gang man maa reise viderer og fra de folkene man har blitt saa glad i!

Hostellet vi bodde paa var ikke stort saa vi ble som en stor familie der absollut alle kjente alle! Og i 1 etasje hadde vi verdens beste bar, med poker 3 dager i uka, hotters night, pool konkuranse osv. Saa kommer til aa savne festene der! Traff mange folk der, men den kulaste maa vere Big dick som han kaller seg selv, dette er mannen som veier kanskje 140 kg og som kan sitte i en hagestol i 2 timer og plutselig kollapser bare stolen, ja ler meg ihjel. Han hadde ogsaa bil der saa en av min siste kvelder tok han meg, seb, wolf og py paa tidenes raanetur faar aa se naar de brenner ned sugercane feltene, et helt fantastisk syn.
Videre hadde vi ei jente der fra canada, og ja ho var tidenes mareritt, derre kan sikkert huske janice fra friends, ja dette er samme type jente og ho bodde paa rommet vaares, dere kan tro jeg ble galen og han ene jeg reiste med greidde alltid aa rote seg borti ho og hata seg selv etterpaa.

Traff ogsaa en gammel Nordmann, Einar, han romte fra Norge i 1951 og bosatte seg i Australia, men kunne endaa snakke flytene Norsk, utrolig kult og en utrolig kul gammel mann!

Uansett, nok om Ayr......Naa sitter jeg paa en plass kalt Mission beach og skal vere her i 2 dager, men er ikke noe imponerende plass, saa ser bare videre til aa reise videre igjen. Saa i maara kveld er jeg kommet meg opp til Cairns og skal videre til Portduglas og er kommet meg helt opp Nord i Australia. Gleder meg saa mye til aa dykke i Great Baarrier Reff og til aa se cape tribolusjion.......men tata......nok faar denne gang....

Haaper det gaar bra med alle der hjemme, savner dere mer og mer for hver dag som gaar!